Agnguide

Tilbake  

 

Generelt om agn:

Agn kan være en pilk, gummimakker, jigger, fluer, atraktorer, generelle opphengere, fiskebiter, skjell, forskjellige marker, snegler, krabbekjøtt, kråkebollerogn og fabrikk lagde agntyper. Altså naturlige og kunstige agntyper.

Skal du velge et naturlig agn eller et kunstig agn?

Denne siden kommer til å handle mest om de naturlige agntyper.
Det er nok ikke mange av de Norske hjem som ikke har noe slags fiskeutstyr liggende hjemme og de fleste er nok kjent med de forskjellige pilketeknikker, da mener jeg en slukstang eller et harpe / dorgesnøre ol.
Til hyttebruk, så bruker jeg selv mye sluker på 60g. og har fått veldig mange spennende fiskeslag på disse, jeg har beskrevet det tidligere på tipssidene mine at dess større pilk / sluk jeg bruker, dess  mindre fisk får jeg i antall.
Ved bruk av kunstige agntyper, så vil du også utelukke mange fiskearter, for her vil du nesten bare stimulere synet på fisken. hurtiggående fiskeslag som makrell og sjøørret jakter hovedsaklig med synet.
Det kan være svært så lurt å kombinere naturlige og kunstige agntyper sammens.
Det er sjelden noe suksess å pilke på større dyp. ( + 150m )
Vist du skal pilke på større dyp, så kan du agne pilken.
Hvordan virker en pilk??? Jo, pilkens/slukens gange ser ut som en syk og skadd fisk, så her våkner rovdyret i fisken og det er videre kjent at den sterkestes rett råder.
Her må du prøve å tenke på de forskjellige sanseorganene fisken har.
Ved bruk av naturlige agntyper ( også luktstoffer ) så vil du også kunne stimulere synet på fisken, luktesansen, smaksansen, jaktinstingtet og ikke minst sidelinjen som er en av fiskens største sanseorgan.
Jeg anbefaler deg å kjøpe en fiskebok der det er beskrevet hva som er den naturlige føden til de forskjellige fiskearter du ønsker å fiske.

Skal krokspissen synes?

Vist fisken ser krokspissen, så vil den alikavel ikke skjønne hva det er, her må en passe seg for å ikke miste krokingsevnen ved å bruke for mye agn i forhold til krokstørrelsen.
I noen tilfeller, så kan det være lurt å bruke mye agn selv om kroken er liten, da er det bare å surre fast agnet nærmere krokøyet med elastisk ulltråd.
Ved bruk av kroker med stort øye, så kan du også feste agnet med en splittbinders igjennom øyet på kroken.
Har du prøvd å bruke to kroker på slepet?
En annen løsning kan være å skjære bort kjøttet der kroken skal festes, altså bare la skinnet være igjen der kroken festes og likavel ha et fristenes kjøttstykke hengenes etter. Det går også fint å bruke kroker med mottagere på krokskaftet.

Hvor stort agn skal vi bruke?

Her er variasjon meget stor, først er det avhengig av hvilke arter en er ute etter eller hvor stor fisk i de forskjellige arter du forventer å få der du skal fiske, det er jo stor forskjell om du skal fiske på Sørøya eller i Halden.
Min erfaring er mye agn = storfisk, men antall fisk jeg lander i stampen er få.
Jeg synes at de fleste bruker alt for stort agn når de fisker, dessuten så utelukker du mange fiskeslag ved bruk av for stort agn.
Min anbefaling er å bruke så smått agn du kan etter sted og forhold, bruker du tre kroker tilstammens, så prøv å bruke både stort og smått agn til du finner ut hva som finnes av fisk under båten.

Skal agnet ligge i ro ved bunnen eller i vannlaget?

Det er mange som trur at en skal fiske passivt når en bruker agn, altså latt agnet ligge helt i ro ved bunnen, det er helt feil ved de fleste tilfeller. Jeg anbefaler å være like aktiv som ved pilkefiske, jeg mener ikke at du skal pilke med naturlig agn, men innimellom løfte agnet opp fra bunnen og lage liv i agnet.
Jeg har ofte opplevd at fisken biter på nettopp da jeg løfter opp agnet en meter eller tre.
Noen ganger så kan det lønne seg å dunke agnet i bunnen, latt agnet ligge i ro i noen minutter for så å lage liv og røre ved å heise det litt opp igjen.
Vist du fisker på bløtbunn, så må du huske på at du vil virvle opp mye slam og grums, det ser du ofte på agnet ditt, da er det som regel helt grått og tilsmusset av bunnslammet.
Ved å bevege agnet ditt ofte, så vil små agnpartikkler dette av agnet ditt og det kan være nok til at fisken får snusen på agnet ditt. De fleste fiskearter er veldig nysgjerrig og vil bli tiltrukket av bevegelsene dine.
Vel, det er aldri en regel uten unntak, skal du fiske skater så er trikset å la agnet ligge helt i ro, men vist du varierer dine bevegelser så vil du få flere fisker og arter.
Vist du nå har skjønt det, og du får veldig mange napp uten at du får fast fisk, da anbefaler jeg deg å øke lengden på opphengsløkkene dine ( el. slepet ) eks. Hysen suger i seg nesten all føde, er opphengsløkkene for korte, så vil du her ta et tilslag før fisken har fått agnet langt nok ned i munnen.
Så poenget mitt er at du skal fiske aktivt med agn, ja selv om båten ligger oppankret.

Oversikt over de mest brukte naturlige agntyper

Makrell:

Det er naturlig for meg å begynne å skrive om Makrell som agn, jeg mener Makrell er det beste agnet som er å få tak i.
Det er ikke bare det at makrell er et ekstremt godt agn til havfiske, det er også det mest takknemmelige agnet og skaffe, da mener jeg at det er lett å skaffe selv ved å stikke ut på en makrellauke to til tre ganger i året for å fylle opp fryseboksen. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å ta med deg rikelig med is for å holde en maksimal kvalitet på det agnet du skal bruke på fisketurene.
Agnkvaliteten skal være vel så god som matkvalitet.
Her må du også passe på å ikke fylle opp fryseboksen med agnmakrell slik at det tar for lang tid med innfrysningsprosessen.
Du må heller ikke sløye makrellen før du fryser den ned, tenk deg all den gode blodsmaken fra agnet som vil da gå bort.
Du får lett kjøpt makrellfileter i butikkene, men de er jo kjemisk vasket for godluktene.
Det å bruke fersk nyfisket makrell som agn, er for meg en nødløsning, skjønt her er det fristenes med å fiske med hel makrell som agn. ( det er ikke lov å montere levende agn på krokene )
Min favoritt makrell til agn er helt klart frossen makrell, Det er forde at den er lett å skjære opp i de formrmene jeg liker å bruke til de forskjellige fiskeartene som jeg jakter på, her er det også viktig å bruke sylskarpe kniver slik at du kan skjære opp agnet med en kirugisk prestasjon.
Det er ikke av veien å bruke en brodersaks til agnutformingen.
Frossen makrell gir et meget godt luktspor i "smeltevannet".
Et godt tips er å ta opp bare en makrell om gangen, slik at du har frossen makrell under hele fisketuren.
En makrell består av to typer kjøttstykker, den lyse bukdelen og den mørke kjøttfulle delen.
Her må du også tenke på at den lyse bukdelen har " skinn" på begge sider og dermed så avgir den lite lukt, men på en annen side, så er det fint å bruke den lyse siden der agnet skal etterligne en fisk pga. gjenskinnet.
Vist du har rikelig med agnmakrell med deg på fisketuren, så anbefaler jeg deg å bare bruke den mørke kjøttfulle delen til agn.
Det de fleste gjør feil ved agnfiske, er å presentere agnet feil, min erfaring er å alltid montere agnet på den smaleste delen av agnet på krokene, det er bare å følge med under nedslippet og se om agnet "slår" på vei ned til drømmefisken din, det er feil etter min mening. Vist agnet går logrende ned, så er du kommet på rett vei og dessuten så vil agnet nå bunnen mye raskere ved riktig presentasjon.
Begynn alltid med mindre agnstykker, da vil du som regel få mye mere fisk og flere spennende fiskearter. Vist det er bare store fisker du er ute etter, så er det ikke av veien å bruke en hel halvside om gangen til agn.
Når du fisker på store dyp, så er det kjekt å vite at agnet henger på helt ned til bunnen, den bakre delen av makrellfileten mot halestykket er den sterkeste delen på skinnet til makrellen, der bør du feste kroken.
Det å surre agnet fast med elastisk ulltråd kan også være lurt, ja selv om agnet er dypfrosent, den elastiske ulltråden vil jo stramme seg etter når makrellen tiner.
Når jeg fisker på store dyp eller i en torskestim, så pleier jeg å skjære bort midt beinet på makrellen, slik at det er bare to flaprende makrellfileter som henger fast i hodet på makrellen, da blir mye lukt og smak frigjort, her må du passe på avdriften på agnet, motstanden blir her meget stor.
Du bør alltid bruke en skjærefjøl når du skjærer opp agnet, fjøla bør være rein og fri for fremmende luktstoffer, legg aldri agnet ned på dørken på båten, der er det ofte olje og diesel søl.
Tilsett gjerne luktstoffer på agnet ditt, men unngå å bruke luktstoff på alt agnet, det er jo ikke bestandig at alle arter liker det.
De forskjellige luktstoffene er etter min mening alt for kostbare, så her kan du ta en god slump med blåskjell og knuse det i et plastbeger og legg agnet i sausen av det.
Tilslutt, så vil jeg fraråde dere å pakke inn frossen makrell i avispapir, grunnen er så enkel at papiret vil trekke ut mye av vesken / fuktigheten på makrellen, pakk makrellen først inn i en plastpose, for så å pakke den inn i avispapir.
En kjølebag tar veldig stor plass, men kvaliteten på agnet oppveier den ulempen.
Taggmakrell / Hestemakrell kan ikke sammenlignes med vanlig makrell som agn, for det første så er sidelinjen dekket med benplater og er vanskelig å utforme i den formen en ønsker og ikke minst at lukt og smak er betydelig mindre, taggmakrell/hestemakrell er en nødløsning for meg, men man "tager det man haver"

Reker:

Reker er mitt favoritt agn nummer to, det er kanskje det mest lette agnet å skaffe til en hver tid, enten du kjøper rekene i en vanlig matvarebutikk, hos fiskehandleren, direkte fra reketråleren og fra de forskjellige bensinstasjoner som reklamerer med nykokte krabber og reker.
De rekeformene du kan bruke er koktereker, råreker, hermetisertereker og reker i lake.
Koktereker er nok det jeg sverger mest til, jeg anbefaler å rive av hodet på reken slik at rekeduften blir mer intens, du kan også ta av skallet på halepartiet, men la skallet på selve rekekroppen sitte igjen, det er for å få et godt feste til kroken.
Her går det også ann å feste rekene fast med en elastisk ulltråd, et annet triks er å feste rekene fast med en makrellstrimmel, sildestrimmel og seistrimmel.
Om rekene skal være ferske er et vidt tema, personlig så bruker jeg ferske reker som er frossen og lar noen reker tine opp om gangene ombord i båten, på større dyp så kan det lønne seg å bruke gammle reker da disse lukter mer intenst.
Du kan tre på mange reker samtidig der du ønsker større fisk, men på mange fiskearter som gjerne ikke blir så store, så kan du dele opp rekene i småbiter.
Det er mange som sverger til bare råreker, jeg bruker råreker vist jeg klarer å skaffe disse, her bør du avtale med reketråleren om å legge av noen til deg.
Råreker er et meget effektivt agn til de fleste fiskearter, du bør prøve det.
Den største ulempen med råreker er at de henger dårlig fast på kroken, så å bruke råreker på dybder større enn 70m. er ikke å anbefale.
Hermetiserte reker og reker i lake er for meg en nødløsning, da disse er "kjemisk" vasket for godluktene.
Så nå må du bare huske på å ikke spise opp alle rekene selv under fisketuren.

Sild, Sil og Brisling:

Du kan bruke silda og forsåvidt alle fete fiskearter på samme måte som makrell.
Høstsilda er mye mer fetere i kjøttet en vårsilda.
Når det gjelder å bruke sildebiter som agn, så er min beste erfaring ved bruk av så fersk sild som mulig.
Frossen opptint sild henger svært dårlig på kroken, så her bør du surre fast agnet med tråd eller å feste sildebitene med andre fiskestrimmler som eks. sei og makrell.
Det er mange som bruker hele sild som agn etter stortorsken.
Det kan være en "killer" å bruke hele brislinger og sil ( tobis ) som agn der fisken går pelagisk i alle vannlag for å jakte på føden.
Ved bruk av hel Brisling, så må du tenke på krokingsevnen og la fisken få tid til å svelge agnet.
I nord norge, så er det lett å spa opp bakkasild ved langfjæra.

Skjell, muslinger, snegler, kråkebollerogn og krabbekjøtt:

Her kommer det en liten oversikt over noen "selvplukk" agntyper.
- Skjell kan være så mangt, om det gjelder blåskjell, kamskjell,oskjell ol.
Nyplukket blåskjell er svært så effektivt til agn, men sitter svært så dårlig på kroken, prøv å feste kroken ved festemuskelen.
Hermetiserte blåskjell og kokte blåskjell er lett å få tak i hos de fleste matvarehndlerene og de sitter langt bedre på kroken.
Har du råd til å bruke kokte kamskjell som agn?
- Det er mange forskjellige sneglearter som du kan finne langs fjærakanten og alle disse er meget bra å bruke til agn. Her er det bare å knuse sneglehuset og tre på en hel snegel eller småbiter av disse, du vil bli overrasket over hvor godt de henger på kroken.
- Kråkebollerogn er en agntype som flere bør bruke, det kan være det mest "giftige" agnet du kan bruke.
- Prøv også å bruke krabbekjøtt til agn, du kan også bruke en hel krabbe til agn når krabben holder på å skifte skall.
Hvordan skal vi få skjellkjøttet, kråkebollerogn og krabbekjøttet til å sitte fast på kroken?
Det er mange som bruker et hårnett eller et annet nett til å pakke inn agnet slik at det henger i hop, det å bruke en fingerbandasje er også et triks du bør prøve.
Men mitt gulltips er å fryse ned eks. blåskjellkjøttet ned i de samme brettene du lager isbiter til dine drinker, da er det mye lettere å pakke inn kjøttet i eks. hårnettet.

Sei:

Seien kan på mange måter også brukes som makrellen.
Prøv helst å bruke blodfersk sei til agnfiske.
Det er helt rått å bruke seiestrimmler til steinbitfiske, helst lange og tynne strimmler.
Det er også populært å bruke hele sei til å fiske rett under seiestimen, nå snakker vi om stortorsken.
Jeg har også sett de som fisker med hel sei har truffet rett i kjeften på breiflabben.
Av en eller en annnen grunn, så har jeg aldri fått hyse når jeg bruker sei som agn.
Seien bruker jeg ofte som et bindemiddel der de andre agntypene henger dårlig fast.

Børstemark, fjæremark, sandmark og meitemark.

Det er vel bare i nordnorge at forskjellen mellom flo og fjære er så stor at en kan høste lett store mengder med fjæremark, det er fjæremarken som lager de spiralformede pyramidene du kan se på grundtvann.
Pga. tilgjengeligheten på disse markene, så blir desverre ikke fjæremarken brukt så mye som den burde.
Børstemarken er noe lettere å skaffe, jeg plukker den fra fortøyningstauet til båten min, den gjemmer seg ofte blandt blåskjellene som henger fast på tauet.
Børstemarkene gyter i mars måned og er du heldig så kan du se hele "skyer" av børstemarken. Her har de fleste fiskearter seg et lett måltid.
Vist du er så heldig å komme over gytingen på børstemarkene, så holder det å bruke en skolisse med krok og "skitt fiske"
Det er utrolig hvor mange forskjellige meitemark arter som finnes i norge og det er vel kanskje det agnet som er lettest å skaffe, de selger også meitemark på noen av sportsfiskebutikkene hele året.
Vist du skal grave etter meitemark selv, så prøv først der du vet at det er en næringsrik jord, brennesle vokser ofte der.
Når du fisker med meitemark og ønsker at agnet skal flagre over bunnen, så er det bare å sprøyte inn luft med en legesprøyte. ( det fungerer bare på grundt vann )
De fleste meitemarkene lever veldig kort i saltvann.
Viste du at børstemark og fjæremark dør i lyn og torden? ( ok, bare de som er gravd opp da vel )
Du bør bruke de forskjellige marktypene, ved mudderbunn og spesielt til flatfisk

Blekkspruter og akkar:

Blekksprutene er en av hovedføden til mange fiskeslag.
Jeg bruker som regel bare biter av disse, da blekksprutkjøttet gir lite lukt og smak, så pleier jeg å kombinere det med andre agntyper.
Det er lett å formskjære blekksprutene til de formene du måtte ønske og de sitter meget godt fast på kroken.

Flesk, svor og spekk:

Det er veldig mange fra den eldre garde som forteller at de brukte fleskesvor som de tyggde bløt før bruk, jeg har ikke brukt fleskesvor til agn, ja du må gjerne prøve det, men jeg mener "krigen er slutt"
Her må det også nevnes at i USA så får du kjøpt større stykker med svor slik at du kan skjære opp svoret i de former du måtte ønske, spesielt der du skal etterligne jigger, fisker og andre byttedyr / fisk.
Yrkesfiskerene forteller at de brukte nise og selspekk når de fisket etter håkjerring, det har jeg heller ikke prøvd, men det står faktisk på min dagsorden.
Generelt så er vel ikke animalske agntyper noe for sportsfiskeren?

Andre fisketyper til agnbruk:

Alle fete fisketyper som, laks, uer, horngjel, ål, ørret mm. burde hvert brukt mer som agn. 
Som barn, så fanget vi ofte trepiggetstingsild og tangsprell, de er også fine å bruke hel som agnfisk.
Her er det bare å prøve og feile.
Husk å lese deg til hva de forskjellige fiskearter har som hovedføde.

Luktstoffer:

Bruk gjerne luktstoffter til agnet ditt, men ikke på alt agnet samtidig, det kan jo være at fisken foretrekker en naturlig lukt.
Ulempen med de forskjellige luktstoffene du får kjøpt i butikkene er helt klart prisen på disse, her kan du knuse en masse med blåskjell ol. i et plastbeger og legg agnet i sausen av det.

Feil og mangler:

Vist du finner noen feil og mangler på denne siden, så håper jeg at du melder ifra snarest.
Husk å dele dine kunnskaper med andre!!!

Skrevet av Øistein Winther.
©Bjørgvin Havfiskeklubb